meti vie    [AF]

  1. loc.v. meti alc dulà che al pues stâ cuant che no si lu dopre"Carlut, met vie ben tal scansel i tiei libris" (Pieri Somede dai Marcs, Resurezion a Pontinie); Pieri al meteve vie ogni robute tal so puest cu la pazience di un oresin; al fassave lis ombrenis e lis leave cu la cinturele di corean, po al partive cu la crôs de crassigne e il cjapiel sburtât indaûr (Maria Forte, Il bal spisimât des ombrenis)
  2. loc.v. tignî alc a disposizion par se stes o par altris, par podêlu vê o doprâ cuant che al coventese ti vanze cualchi tocut di tele metile vie pal nestri frut (Andreina Nicoloso Ciceri, I trê cjadreons - Racconti popolari friulani I); «Ma no sâstu che chi al jere par ducj?». E lui: «Orpo, femine, o disevi jo, ve, cetant cicin che tu mi vevis metût vie par usgnot!» (Meni Ucel, Il cicin)
    Sin. meti in bande , tignî cont , tignî di bande , dâ dongje , meti dongje , meti di bande , meti de bande
    1. (ancje ass.) sparagnâ e ingrumâ bêçslà jù tal gnûf mont, indulà che e bastave la voie di lavorâ par meti vie palanchis in cuantitât, al varès cjatade la ocasion buine (Lucio Perès, Il mâl dal mûr); si à dome di tignî cont, dome di lavorâ, dome di meti vie (Josef Marchet, Lis predicjis dal muini)
  3. loc.v. lassâ stâ, in maniere provisorie o definitive, un progjet, une ativitât, une maniere di fâ e v.i.i osservatôrs politics a pensavin che, une volte centrât l'obietîf di vê un Parlament indipendent di chel di Londre, i scozês si saressin contentâts, metint vie par simpri ogni sperance di une secession (Simone Bressan, Alex Salmond, il moderât plui dûr dal fier)
    Sin. meti in bande , lassâ di bande , lassâ de bande , lassâ in bande , butâ di bande , butâ de bande , butâ in bande , parâ in bande , parâ di bande , parâ de bande
Components: