scarabere  /-bè-/  sca|ra|be|re  [CO]

  1. s.f. robe mâl metude, che no funzioneune stanzie plene di scaraberis e di tramais, che une volte e servive di buteghe e che no coventave plui (Pieri Somede dai Marcs, Cun pocje spese…)
    Sin. crassigne , intric , scrassigne , tramai , trabacul , intrigatori , cjossul , robul , strafaniç , afâr , grabat , grabatul , naine , strieç , tananai , carabere , catan