sberlot  /-òt/  sber|lot  [CO]

  1. s.m. colp dât cu la man vierteur predicjave il capelan dibant / il rispiet pa la glesie a chei galiots / e ur deve il muini, invelegnât, sberlots / di vueli sant (Enrico Fruch, Domenie ulive); si jere voltât e i veve fat cuintri, cuntun sberlot che lu veve butât par tiare (Gianni Gregoricchio, Îr e doman)
    Sin. pataf , pituf , sberle , patafade
    Cfr. scufiot , slavedincj , manledrôs , pache