D (2645)
- disgraciât adi., s.m.
- disgracie s.f.
- disgracietât s.f.
- disgradâ v.tr.
- disgragnelâ v.tr.
- disgragnelâsi v.pron.intr.
- disgragnolâ v.tr.
- disgragnolâsi v.pron.intr.
- disgramâ v.tr.
- disgramâsi v.pron.intr.
- disgranâ1 v.tr.
- disgranâ2 v.tr.
- disgranâsi1 v.pron.intr.
- disgrassâ v.tr.
- disgrat adi.
- disgrât adi.
- disgravi s.m.
- disgrazeât adi., s.m.
- disgraziât adi., s.m.
- disgrazie s.f.
- disgrazietât s.f.
- disgredeâ v.tr.
- disgredeade s.f.
- disgredeâsi v.pron.tr., v.pron.intr.
- disgredei s.m.