fuset
/-èt/
fu|set
[BF, TS]
-
s.m.
artes.
bachete turnide e cuntune buse, che si ferme tor di un flanc e li che si impire o si ponte un fier di gucje, o altri imprest cun altre forme ma cun chê stesse funzion
Sin. gucjel
, gucjet
, canul2
, crucjet
, crucjel
, gucjarûl
, cagnôl
, cjanul2
, gugjâr
-
s.m.
fusete, in gjenar dome tant che tiermin di paragon par cui che al è une vore svelt:
al jere svelt tant che un fuset (Roberto Meroi, Il Resonîr);
«Cor e no stâ fermâti, tu cjolis sù la mê biciclete e tu vâs drete come un fuset in paîs, là dal miedi Manfè» (Raffaele Serafini, Contis di famee)
Sin. fusete
, pichet
, saete1
, fulmin
, folc
, sfulmin