cef /-è-/ cef [BF]
-
s.m.
muse brute, spec. cuntune espression triste, agressive:
di Medusa il cef vêr e distint / si vedeva (Zuan Josef Busiç, La Eneide di Virgjili)
Sin. musate , brute muse , ghigne
Cfr. cei , bocjate -
s.m.
(spres.)
persone triste, disoneste, violente
Sin. sgrimie , ligjere , galere , figure porche , muse improibide , delincuent , criminâl , rem di galere , forcje