scuancassâ
scuan|ca|ssâ
[CO]
-
v.tr.
bati o movi a fuart ancje fin a stuarzi, vuastâ, rompi:
une famose slepe / che lu à mieç scuancassât (Toni Broili, I trucs furlans. Ombre di lunari par l'an 1851)
Sin. discloteâ
, disbletâ
, scjassâ
, sdrondenâ
, sdarnâ
, scloteâ
, scantinâ