ferbit /fè-/ fer|bit [BF]
-
adi.
(ancje fig.)
caraterizât di fuarce, vivôr, ecitazion e v.i.:
e us mandi, ferbit, il salût dal cûr (Pieri Bonin, La mê barete);
int che lu scuele, e impie la sô ferbide inteligjence, e indrece la sô vite di predi (Ivano Urli, Pre Gjenio)
Sin. fuart1 , vîf , vivarôs , viament , infogât , ferbint
Var. fierbit