berlon  /-òn/  ber|lon  [CO]

  1. s.m. emission une vore fuarte de vôs, sedi cun peraulis che dome cun viers o sunsûrs, par clamâ, laudâ, protestâ, cridâ e v.i.Vigjut al jere li li par mandà un berlon (Pieri Menis, Nadâl ancje par Gjelmin)
    Sin. berlade , berghelade , zigade , zigon1
  2. adi., s.m. (ancje fig.) che, cui che al berle, che al zighe o che al fevele cun vôs masse fuartepar un pôc i berlons a taserin, ma dome par dâsi il timp di pesâ la opare e di organizâsi (Adrian Cescje, Memoriis di politiche linguistiche)
    Sin. berghelon