numerôs  nu|me|rôs  [AF]

  1. adi. che al è in grande cuantitât o che al è formât di tancj elementsal viôt la parone di cjase che e dispensave la mignestre ae sô numerose famee (Luigi Gortani, Sant Martin); purtrop son numerôs / chei bulos che si metin / crudint di fâ i spirtôs, / a ridi e a cjoli vie / i nestris bogns cristians (Zaneto, Il purcit)
    Cfr. bondant , tant , cetant , grant , grues