avenâl a|ve|nâl [CO]
-
s.m.
vene di aghe che e ven fûr dal cret o de tiere:
che aghe frescje des risultivis e dai avenâi (Alberto Picotti, Pal mont)
Cfr. fontane , sorzint , risultive -
s.m.
teren che al à aghe:
al jere stât a vore tal so cjamp che al jere nome une stroncje, un rivuat plen di claps e aghe, un avenâl, là che nol jere propit nie ce fâ (Alan Brusini, Come tai romançs)
Cfr. tôf