stâ fresc    [CO]

  1. loc.v. finî intune situazion negative o vê di rinunziâ a alc di positîf che si vûl o che si spere"A son ca bielzà! Ma al è ancje il plevan cun lôr!" "Joisus!!! Ancje mio barbe! Se al mi cjate ca o stoi frescje! No me perdone!" (Bruno Paolo Pellarini, Amôr in canoniche); la cjase vecje, tirade a sorte, i jere tocjade a Vigjut. «Se i tocjave a Nando o stavi frescje …» e pensà Ghine «… mi varès fate murî come un cjan, di sigûr» (Pieri Menis, Il testament)
    Sin. jessi dal gjat
Components: