gjenerositât  gje|ne|ro|si|tât  [CO]

  1. s.f. cualitât di cui che al è pront a dâ a chei altris par fâur dal ben o di ce che al è fat cun disposizion a dâ par bontâte àn cussì vîf il spirt de gjenerositât, de ospitalitât, e cussì fuart il sens de responsabilitât (Josef Marchet, Iresponsabilitât); la int, massime i privâts, nus àn dade une man, cun tante gjenerositât (Francesc Placerean, Nadâl nus fâs capî che la storie e je plui profonde e biele di chel che e somee)
    Var. gjenerosetât
    Cfr. bontât , largjece
  2. s.f. at fat par bontât, par disposizion a dâ e a judâi pareve che ogni zentilece, galantarie, gjenerositât di Vitôr a fossin al servizi di une voie spiçade di sedusi (Carlo Sgorlon, Ombris tal infinît)