brande  bran|de  [CO]

  1. s.f. jet une vore sempliç e no tant comut, soredut in struturis coletivis o provisoriis tant che casermis, presons, incjampaments e v.i.no jeri jessût in chê sere: no vevi un carantan te sachete e inalore le paravi vie scrivint, sentât su la brande in camarade. La caserme e pareve vueide di tant cuiete che e jere (Pieri Menis, La setemane rosse); dentri ogni brande e parsore ogni grampe di paie si covin dôs internadis che, i moments di colmace de int intal lager, a puedin deventâ ancje trê (Ivano Urli, Storie di Vera)
    Cfr. jet , lodar