sovoltâ  so|vol|tâ  [AF]

  1. v.tr. (var.) viôt savoltâ ai sovoltât dute la mê Carnize / ai spindût, ai spandût, / ma il tesaur che o speravi di cjatâ / purtrop e nol è là (Pieri Çorut, Adio sperancis mês!)