scjarsetât scjar|se|tât [CO]
-
s.f.
presince intune cuantitât piçule, che no baste:
[la coriere] e passave dome une volte in dì, sul tart de matine, cumò che e jere scjarsetât di benzine (Gianni Gregoricchio, Trê feminis);
i moments di plui grande scjarsetât di bens materiâi a son ancje chei di plui fuart stimul creatîf (Antoni Beline, Sant Jacum, là che al finìs il mont)
Var. scjarsitât
Cfr. mancjance , raretât