scjarsetât  scjar|se|tât  [CO]

  1. s.f. presince intune cuantitât piçule, che no baste[la coriere] e passave dome une volte in dì, sul tart de matine, cumò che e jere scjarsetât di benzine (Gianni Gregoricchio, Trê feminis); i moments di plui grande scjarsetât di bens materiâi a son ancje chei di plui fuart stimul creatîf (Antoni Beline, Sant Jacum, là che al finìs il mont)
    Var. scjarsitât
    Cfr. mancjance , raretât