gorlete  gor|le|te  [CO, TS]

  1. s.f. tess. viôt corlete parfin agne Menie in chê dì e veve lassade la sô cjamare, e veve bandonât dut, telâr, daspe e gorlete (Pieri Menis, Chei di Muraie)
Proverbis:
  • orlois, gorletis, feminis e bicicletis a son imprescj di no imprestâ