cudice  /-dì-/  cu|di|ce  [BF, TS]

  1. s.f. pescj. imprest par pescjâ fat di une struture coniche di vencs o di canelis
    Cfr. cogôl , caniç , nasse , ragn
  2. s.f. venat. struture di rêt pes cuaiis, alte sui 50 cm, largje tant che dut un cjamp, metude in forme di V, che e indreçave lis cuaiis che a scjampavin dai paradôrs bande de estremitât, li che a restavin cjapadis