bevande /-à-/ be|van|de [CO]
-
s.f.
robe di bevi:
us ai dit che il cafè / no è bevande par me; / delicât par nature / mi urte la gnervadure (Pieri Çorut, Istance);
"Us ai parecjât sul cjar i flascs di bevande e la mirinde" (Maria Gioitti del Monaco, Arbe mate);
e beveve in continuazion aghe frescje e zucar. Nome chê bevande e pareve dâi un fregul di solêf (Carlo Sgorlon, Il dolfin)
Sin. bibite , robe , robe di bevi
Cfr. bibitorie