bevande  /-à-/  be|van|de  [CO]

  1. s.f. robe di bevius ai dit che il cafè / no è bevande par me; / delicât par nature / mi urte la gnervadure (Pieri Çorut, Istance); e beveve in continuazion aghe frescje e zucar. Nome chê bevande e pareve dâi un fregul di solêf (Carlo Sgorlon, Il dolfin)
    Sin. bibite
    Cfr. bibitorie