tempestîf tem|pes|tîf [BF]
- adi. che al rive, al sucêt, al interven, al reagjìs in timp, cence intart, daurman: par salvâ il teritori e la sô int dal inelutabil e covente une iniziative politiche ferme e tempestive (Oscar Puntel, Eletrodot dome sot tiere)