spotecâ  spo|te|câ  [TS]

  1. v.tr. econ. liberâ di une ipoteche, paiâ dut il debit a un creditôr che al jere garantît di une ipotechee dopo vê fruçât la vite/ intal lavôr / par sparagnâ cuatri centesins / e spotecâ la sô cjasute / [...] (Pieri Somede dai Marcs, Zaneto)