spiritât  spi|ri|tât  [AF]

  1. p.pass., adi., s.m. (var.) viôt spirtât l'ere nassût a Clausêt, là che menin a vuarî i spiritâts (Giovanni Gortani, Gjats spiritâts); la Arsilia, in cotule sot e cui voi spiritâts, e sberlave te cort (Jolanda Mazzon, Di là de rêt)