ipoteche  /-tè-/  i|po|te|che  [CO, TS]

  1. s.f. bancj. formule di prestit che e previôt che se la sume no sarà tornade il creditôr al divente paron di un ben, in gjenar imobil, metût tant che garanziepar paiâ i avocats a vevin scugnût vendi la campagne e meti une ipoteche su la cjase (Carlo Sgorlon, Prime di sere); si jere cjatât a scugnî impiâ une ipoteche su la robe, par podê paiâ (Osiride Secco dai Juris, Par colpe di un massalâr carulât)
    Var. impoteche