imprevidence  /-èn-/  im|pre|vi|den|ce  [CO]

  1. s.f. mancjance de facoltât di capî ce che al podarà sucedi, soredut se al podarà jessi negatîfla vuere dal Cuarantevot e je stade une matetât che no podeve, in nissun câs, puartâ un bon risultât [...]. Ma o savìn ancje che cheste imprevidence e sarà presentade tant che un esempli luminôs di gjenerositât eroiche (Josef Marchet, Trombis e tambûrs)
    Cfr. imprudence
Cul patrocini di
Universitât dal Friûl