gjeton  /-òn/  gje|ton  [CO]

  1. s.m. sorte di monede che e à un ciert valôr, ma che in gjenar no à dutis lis proprietâts dai bêçs normâii gjetons des gjostris
  2. s.m. viôt gjeton telefonic tu telefonavas a cjasa cui gjetons par visâ mama (Paola Fior, L'aur che tu mi âs lassât)
  3. s.m. viôt gjeton di presince "No i dano un gjeton di presince?" "Chescj a son incarics là che un al met a disposizion il so timp, cence spietis. Dut câs, no: nuie gjeton" (Oscar Puntel, Un imprenditôr al servizi dai emigrâts)
Polirematichis e espressions idiomatichis