cjitineç /-nèç/ cji|ti|neç [BF]
-
s.m.
azion che e vûl mostrâ devozion religjose e rispiet de morâl in maniere esagjerade e ipocrite:
i pâr che fedeltât sei un cjitineç / stufe di tignî strent, e mole un pont, / po da jù cul brenton tei moroseçs (Pieri Çorut, I matrimonis di famee)
Sin. cjitinarie
Var. cjetineç