cavicj
/-ìcj/
ca|vicj
[BF, TS]
-
s.m.
artes.
element cilindric plen, in câs spiçât di une bande, che si impire intune buse par fermâ doi tocs:
la vecje puarte di cjastenâr o di rôl ribatinade cun cavicjs (Riedo Pup, Arbe sul tor velen su la ferade)
Cfr. cavicje
, cjavile