bigate1 /-à-/ bi|ga|te [CO, TS]
-
s.f.
tess.
operarie di filande di sede:
indune filande […] si pretint che lis bigatis e vegnin a vore ancje di fieste (Guido Antonioli, Florean dal Palaç, I, 21);
par fâ sù i bêçs, e jere lade bigate a Gradiscjute (Gianni Gregoricchio, Îr e doman)
Sin. bigatarie