bigate1  /-à-/  bi|ga|te  [CO, TS]

  1. s.f. tess. operarie di filande di sedeindune filande […] si pretint che lis bigatis e vegnin a vore ancje di fieste (Guido Antonioli, Florean dal Palaç, I, 21); par fâ sù i bêçs, e jere lade bigate a Gradiscjute (Gianni Gregoricchio, Îr e doman)
    Sin. bigatarie